La det blomstre : Flora Maria : Marisko

Da jeg hadde lagd seks Maria-blomstersekskanter lurte jeg på hvilken blomst som skulle bli den sjuende. Jeg fikk flere forslag, men valget falt på Marisko, en flott orkide, som jeg aldri har sett, men som var så spesiell at den måtte få sin egen lapp. Den krevde også at jeg måtte til pers og bruke intarsia-teknikk, som ikke er min favoritt, men må man så må man. For å få til det spesielle utseendet av den store, gule leppa, er den strikka med dobbel tråd, og med en slags vrangbord. ellers er det vanlig glattstrikk, med litt boderi til slutt. 

På snl.no leser vi at "Marisko er oppført i Norsk rødliste for arter som nær trua (NT). Når marisko allikevel er freda, skyldes dette at arten har vært utsatt for sterk samling enten til herbarier eller for innplanting i hager."

Marisko finner du også i kommunevåpenet til Snåsa kommune.

Og der var septetten Flora Maria komplett, og du finner den på Ravelry.

La det blomstre : Flora Maria : Flekkmarihand

Flekkmarihand - nydelig orkide som har flekker på bladene sine. Ikke så lett å se på lappen min, men følger du mønsteret ser du at det er flekker. 

Blomsten vokser fra fra fjæra og langt opp på fjellet, og den har utbredelse helt fra Lindesnes til Nordkapp. (Wikipedia) 

Visste du at vi har om lag 40 ville orkidearter i Norge? Les om det i Aftenposten.

La det blomstre : Flora Maria : Marianøkleblom

Marianøkleblom, dvergnykkel, teblom, himmelsnykkel - kjært barn har mange navn:

På Urtekildens planteleksikon kan vi lese at "Mange sagn knytter seg til marianøkleblom, bl.a. et som forteller at Jomfru Maria mistet nøkkelen til himmelporten ned på jorda, og der den falt ned vokste det opp marianøkleblom som skulle vise hvor hun kunne finne den igjen. Den hellige Hildegard von Bingen, som levde på 1100-tallet, kalte marianøkleblom for Himmelschlüssel, og også fra norske dialekter er navn som himmelsnykkel kjent."


Marianøkleblom var en selvsagt blomst når samlingen Flora Maria til sekskantblomsterteppe skulle designes. 

På bloggen Iselinsmuget kan du lese mye artig om denne blomsten - blant annet har den vært brukt som afrodisiakum.

La det blomstre : Flora Maria : Fjellmarikåpe

En nusselig liten blomst som vokser blant annet på Nordseter, som er mitt nærmeste fjellområde.

Visste du at fjellmarikåpe har amfi-atlantisk utbredelse? Du visste kanskje ikke en gang hva amfi-atlantisk betyr? Ikke jeg heller. Men det betyr altså at arten vokser på begge sider av Nord-Atlanteren, men ikke andre steder. Så nå vet du det. Har du også lyst til å strikke en sekskantlapp med fjellmarikåpe, kan du gjøre det. Her er det bladene som er i fokus - fjellmarikåpe har som regel sju blader, som er lyse på undersiden, derav det lyse omrisset på bladene på denne lappen.

Og det er juninatta

høgt over skog og fjell.

Og det er grøne lunder

der mørket itte fell.

Og itte får jeg sova og itte vil jeg hell.

Einar Skjæråsen

La det blomstre : Flora Maria : Marikåpe

Marikåpe - unnselig, men vakker. Dråpen man ofte finner på bladene har man trodd har magiske egenskaper. Alkymistene mente blant annet at at disse dråpene hadde en magisk kraft som kunne forvandle uedle metaller til gull. Den er også brukt i folkemedisinen, kan man lese på siden urtekilden og på Røysheim Urteverksted. 

På latin heter blomsten Alchemilla vulgaris. Alchemilla er samme ord som alkymi - fra arabisk for kunsten å lage gull - "sammensatt av arabisk bestemt artikkel, og gresk khymia 'kunsten å smelte metaller' eller 'svartekunst/egyptisk kunst' " (NAOB.no - Det Norske Akademis ordbok )

Min versjon av marikåpa er har verken magisk duggdråpe eller medisinske egenskaper, bortsett fra den beroligende effekten som strikking gir, og den varmende effekten av et lappeteppe i ull. Morsomt å finne på hvordan strikke disse bladene, og så må man til med brodernåla til slutt. 

La det blomstre : Flora Maria : Marimjelle

Marimjelle lyser opp langs skogsstien der jeg ofte går tur, og måtte så klart få være med i blomsterteppe. 

Marimjelle er en halvsnylter, dvs en blomst som bare delvis ernærer seg ved egen fotosyntese. I Norge har vi tre arter, kammarimjelle, stormarimjelle og småmarimjelle. (Kilde: snl.no) Jeg synes det er en søt liten blomst, men Olav H. Hauge hadde ikke mye godt å si om den. Les mer om poeten og blomster her.

"Marimjell"

Snyltaren og tjuven
du alle stader møter.
I skog og fjell
finn du marimjell;
på skrinn aur
millom lyng og gras
i kvist og kvas
under orestuven.
Tægene syg ut
strævale røter
på sjølvberga blomar.

Hardt er å vinna
i grjot og berg
næring til blokkor
og stylk og merg;
seigt er å finna
i mager jord
byggjetilfang
åt blom og gror.

Det er lettare å stela
og snikja og hela
og leva på det andre gjer.
Men då stend du livet til domar
som marimjell kvar einaste sumar
og feigdarmerke som henne ber:
Ufrisk og væmen, bleik og ful,
med kruna hyklarfalsk og gul.

Vil du likevel strikke Marimjelle-lappen, så ser den altså sånn ut. Ingen broderi, bare vanlig mønsterstrikk med litt vrangbord helt ut mot kanten. 

La det blomstre : Flora Maria : Maria gullsko

Tiriltunge har alltid vært min favorittblomst. Og den måtte så klart få være med i sekskantblomsterteppet. Det var morsomt å leke seg fram til maskekombinasjoner som kunne likne på denne lille blomsten. Jeg brukte to tråder på blomstene - kombinasjoner av gult og oransje. Riktig svar på spørsmålet "Hvilken blomst er dette" på Facbeook, kom fort - så da har jeg klart å fange tiriltungeuttrykket. Eller kanskje det var Ingrids blomstergjettesuperheltevne som slo til ...? Og det var faktisk med tiriltungelappen jeg fikk ideen til samlingen Flora Maria. For Kari kommenterte, "Har aldri kalt den anna enn "Maria gullsko"." Da kom jeg på at det var mange blomster med navn inspirert av Jomfru Maria - og bestemte meg for å lage sju mariablomsterlapper. 

På latin heter blomsten Lotus corniculatus, og ifølge "Urtekildens planteleksikon" har den på norsk hatt en lang rekke forskjellige navn: Maria gullsko, Kari gullsko, jomfrublom, hanakam, katteklo, djevleklo, kjerringtenner, tykjillgræs, tykjilskjeta, skjetloktsblomster, tarmens rævtørkargres, m.fl. 

Tiriltunge er en staude i erteblomstfamilien, og er kommuneblomst i tidligere Vågsøy kommune (fra 1.1.20 Kinn kommune - som vel neppe har rukket å vedta seg noen kommuneblomst ennå). Tiriltunge skal også gi en meget pen gul farge ved farging av garn. (Wikipedia).

Det fins en sommerfugl der larven i stor grad lever på tiriltunge, nemlig, tiriltungeblåvinge. 

Og gjett hvilken forfatter som har et dikt med tiriltunge i. Hans Børli, så klart. 

Villblommer

Villblommer på det skrinne steinrøystorpet heime på Skogen. Et overdådig yr av farger som biter av en sundrivin regnbåga strødd ut over bakkene ved Børen. Fagerklokke, veronika, tjyrublom, tiriltunge, tepperot og mange mange andre, SÅ mange at skulle jeg nevne dem alle, ville jeg ikke ha papir nok å skrive på. Ja, de velsignede ville blomma som omskapte gustne finnskjegg-bakker til små filialer av Himmelrike slik ved sankthans-leite hver gudskapte sommer. - Hans Børli -