På
Sjølingstad falt jeg pladask for det herlige garnet
Symre, fra
Telespinn. I tillegg til garnsalg, hadde Telespinn
et lite foredrag der de fortalte om seg selv og spinneriet i Seljord. De startet i 2008, og vi var alle imponerte over hvor langt de har kommet på få år. Ulla farges før den spinnes, noe de forklarte gir den fine meleringen og fargespillet.
Garnet er blankt og skinnende, og samtidig litt pusete. (Men det er ikke børstet opp slik som Mohairgarnet mange av oss husker fra 80-tallet var.) Jeg har begynt å strikke en jakke. Dvs, jeg er faktisk nesten ferdig, mangler bare et erme. Er veldig spent på hvordan den blir etter vask. Jeg fikk streng beskjed om at det endelige resultatet ser man først etter vask.
Det er godt å strikke av, men ganske annerledes enn saueull. På meg virker garnet lite elastisk, med et fint fall. Så jeg har prøvd å søke litt på Mohair, for å finne mer ut av dette. På Telespinn sine sider forklarer de at "
I motsetning til vanlig ull er mohairfiberen glatt og tynn." Den skal ikke krympe, og klør lite.
Symregarnet inneholder 80% mohair og 20% lammeull. Grunnen til det skal være at "
mohairfiberen er så glatt, og saueulla binder fiberen sammen og gir en bedre strikkekvalitet."
Såvidt jeg kan skjønne, er mohairgeit og angorageit det samme. Mohiar skal være en av verdens eldste fibre i bruk, og man tror den kommer fra Tibet opprinnelig. Fiberen lar seg farge spesielt bra (det kan dere se på bildene, tror jeg!). Den skal ha svært gode isolerende egenskaper. Den er slitesterk, naturlig elastisk, brenner dårlig, og tover ikke. Kilde:
Wikipedia.
Akkurat dette med elastisitet stusser jeg litt på, for jeg opplever at garnet er tydelig mindre elastisk en saueull. Jeg vet ikke om det kan ha noe med hvordan det er spunnet også. Kanskje er det noen med mer
peiling enn meg som kan kommentere dette.
PS: Hvis du følger Telespinn på Facebook, vil du ha sett at vårens første kje er kommet. Hun heter Gøril.
