Tar du oppdrag?

Nei, normalt gjør jeg ikke det. Jeg har mer enn nok ufo'er som det er, og strikker kun det jeg har lyst til. Men vent litt! Er du nobelprisvinner i litteratur skal jeg vurdere det... 

Det er kortversjonen bak det nye koftemønsteret mitt, Svetlanas kofte. Svetlana Aleksijevitsj, som vant Nobelprisen i litteratur i 2015, ønska seg ei kofte, men fant ingen som som var slik hun ville ha den. Dermed ble Svetlanas kofte til. 

Bildet over viser kofta til Svetlana, strikka i Rauma Finullgarn. Og på bildet under ser du min versjon, i Sølje fra Hillesvåg. 

Kofta er morsom å strikke, det syns både jeg og teststrikkerne. Det er mange detaljer underveis som gjør at interessen holder seg til siste maske. Kofta strikkes ovenfra og ned. Du starter med et midlertidig opplegg, og nakken formes så med forkorta pinner. 

Så strikkes det rundt, med klippemasker midt foran. Mønsteret fortsetter på øvre del av ermer og bol, før det går over i et lusemønster. Mønsteret har tre omganger med tre farger, ellers er det aldri mer enn to farger per omgang. Jakka har små lommer foran på begge sider. Det er splitter i sidene, og bakstykket formes så det blir avrunda og noe lenger bak ved hjelp av forkorta pinner. 

Mønsteret finnes både på norsk og engelsk.

 

Pattern available both in Norwegian and English.

Ved enden av regnbuen...

Under arbeidet med vottebøkene, kom det hint om at eventyrblomstene  burde bli til noe mer, en vest, ei kofte... Først kom ei lue, Eventyrlua. Men etterhvert tok ideen om noe mer form, og jeg skjønte at dette skulle strikkes i regnbuefarget Kauni. Garnet ble kjøpt inn, men måtte pent vente til påskeferien, i håp om at et par andre kofter skulle bli ferdige først. Det ble de ikke, men ferie er ferie, og da må man ha et nytt og spennende strikketøy! 

Så etter en lang biltur og litt til, var strikketøyet med på tur i eikeskogen. 

Passende med det vårgrønne og solgule i påska!

Knappekanten foran er i rillestrikk, strikka rundt sammen mer resten av kofta. Det krevde litt tankevirksomhet for å få stripene og fargene til å være på rett plass. Heklenåla måtte fram, og hekle hekle klippe klippe, vips, så var det ei kofte! 

Vel, ikke riktig ennå, for jeg klippa, som jeg ofte gjør, før jeg hadde strikka ermene. Det er mer motiverende å vite at når de kjedelige ermene er ferdige, er kofta også ferdig. 

Måtte innom to sybutikker for å finne knapper som passa.

'

Ta dah - her er den ferdig!! 

Skatten ved enden av regnbuen...

Dalahestkofte

Som dere ser, er jeg riktig så fornøyd med min nye kofte. Det er et mønster av Wenche Roald, knitnetty på Ravelry. Hun har skrevet om det på bloggen sin, her  og her, og jeg har vært så heldig å få prøvestrikke det.

Det er en flott kofte, synes jeg, og et godt og gjennomarbeida mønster, hvor jeg fikk prøve med på litt nye teknikker jeg ikke hadde prøvd før.

Kofta er strikka nedenfra og opp, og fra armhulen strikkes ermer og bol i ett. Det felles langs en "søm", som man gjør på raglan, men med forskjellig intervall på erme og bol sånn at det blir som et isydd erme. Helt øverst strikkes erme og skuldre ferdig hver for seg, så man må sy bittelitt på toppen av ermet. Jeg har ikke gjort det på den måten før, en fiffig løsning som jeg skal bruke igjen.

Ermet og skuldrene formes med noen forkorta rader, og det forklares også hvordan man kan strikke fram og tilbake vrangt med to farger på en smart måte. Men det er ikke mange omgangen det trengs på!

Sånn ser den ut bak: 

Jeg strikka med Rauma 3tr strikkegarn, strikkefasthet 22 m på 10 cm. I hvert fall på ermene. Det viste seg at jeg strikka løsere oppover på bolen (jeg burde ha sjekka, så klart, jeg veit jo at jeg som regel strikker strammere med strømpepinner og små omkretser, enn med stor rundpinne). Resultatet er at jakka nok er litt større enn jeg hadde tenkt. Men pyttsann, fin er den åkkesom.

Jeg strikka vrangborden med vridde rettmasker, ellers gjorde jeg ingen forandringer på mønsteret. 

  

Den er selvfølgelig strikka rundt og klippa opp. Knappestolpene er strikka sånn at den er dobbel, og skjuler sårkanten inni. Også veldig fiffig. Og så har jeg lært å lage disse fine knapphullene. Det var lett som en plett å følge Wenches forklaringer i ord og bilder, og det ser litt ekstra forseggjort ut. Mønsteret kommer snart, sier Wenche, kanskje noen for Dalahestkofte til jul?

Tradisjonsstrikkgaver

Vår utvekslingstudent trengte selvfølgelig votter. Og ønsket seg selbuvotter. Jeg har jo boka Selbuvotten: vakre mønster frå ein norsk strikketradisjon, så da var det bare å velge farger. Det ble en tradisjonell variant. Jeg ser jeg skulle strikket vrangborden litt strammere. Ravelryprosjekt her. 

Jeg skjønte at hun nok ønsket seg lusekofte også, så jeg har tittet jevnlig innom Fretex for å se hva de har. (Vel, jeg titter uansett jevnlig innom Fretex, men i det siste altså med lusekofter for øyet.) Og for noen uker siden fant jeg denne, ikke altfor stor, og utrolig pent strikket. Mønsteret må være Telemark. Hun ble riktig fornøyd da hun pakket opp bursdagsgaven i dag morges!